Skal remmen gå lengst mulig til lavest mulig kostnad, gjelder det å gjøre ting riktig fra starten

– Dette er en av de punktene samfunnet kan bli grønnere på, ved å gjøre ting riktig!

Det sier Børre Jakobsen, som er produktsjef for transmisjoner hos TOOLS. Han kommer bærende på en koffert full av vareprøver på ulike remmer, og det grønne skiftet han sikter til i den forbindelse er riktig oppsett, montering og vedlikehold av remdrifter i industrien. Heldigvis er dette et grønt skifte av varianten som leder til mindre arbeid og reduserte driftskostnader.

Jakobsen tar oss med bort til en demonstrasjonsrigg, hvor en liten elektromotor overfører kraft via remmer og skiver, og begynner å forklare hvorfor det er så viktig at disse skivene er helt parallelle:

En halv grad bedret oppretting kan spare 4% energi

– Enten du har parallellforskyvning eller vinkelforskyvning mellom skivene, vil én grads vinkelfeil bety at motoren drar så mye som 8% mer strøm enn om skivene er helt parallelle.


Børre Jakobsen viser litt av sortimentet innen remmer og måleutstyr hos TOOLS i Oslo.

Det er altså 4% økning i strømforbruk pr. halve grad skjevstilling. Da sier det seg selv at dette blir en kostnad av betydning for industribedrifter som har remdrifter som går 24 timer i døgnet, 8760 timer i året. Og dette er bare strømforbruket. Ekstra slitasje på remmer og skiver som følge av skjevstillingen kommer i tillegg, og forkortet levetid betyr at kostbare driftsstopp for vedlikehold og reparasjon inntreffer hyppigere. Det er bakgrunnen for at Jakobsen er så opptatt av at man må gjøre det riktig fra starten av - også med remdrifter.

– Store bedrifter innen prosessindustri har vært opptatt av oppretting av motstående akslinger, fordi de så at kostnader til lagre gikk ned mye da de begynte med laseroppretting eller oppretting med klokker på 1970- og 80-tallet. Men det har aldri vært like stort fokus på å gjøre det samme på remdrifter. Det er jo like store kostnader for lagre som står på remdrifter, så det er like viktig der, sier Jakobsen.

Riktig verktøy for jobben

Så hvordan retter du riktig? Jakobsen forklarer at det kan gjøres med en rettholt, men at det ofte ikke er plass nok til at man kan komme til. Dessuten, på en meters avstand må man nesten inn med søkeblader for å oppdage en halv grads forskjell.

Heldigvis finnes det verktøy som bidrar til å få dette helt riktig, og i hvert fall deler av prosessindustrien har oppdaget verdien i laseropprettingsutstyret som TOOLS nå tilbyr.

– Fordi det er så lite som skal til på denne skjevheten, betyr det at man kan spare inn dette laserutstyret bare på et par måneder, sier Jakobsen, og gjentar poenget med at kunden kan påvirke strømforbruket sitt med hele 4% pr. halve grad, bare ved å gjøre én innstilling.

– Men alle disse forskjellige remmene skal jo også ha forskjellig stramming, sier Jakobsen, og viser fram en rekke kileremmer og tannremmer i forskjellige kvaliteter.

Konsekvensen av at en kilerem er for slakk, er naturligvis sluring og at man ikke får overført den kraften man skal. Motoren vil ofte bruke like mye strøm, som blir til varme, og man får dårlig virkningsgrad i anlegget. Det vil slite ekstra på både skiver og remmer.

I motsatt fall, hvis remmen er for stram, vil korden i remmen enten strekke seg eller begynne å gnage seg ned i gummien. Hvis remmen kollapser på denne måten, vil den ikke lenger ha den riktige forkilingen i skivene. Motoren må jobbe hardere og lagerbelastningen øker.

– De fleste dytter nok bare litt på remmen og tenker at den er sånn passe stram, men vi har jo måleapparater slik at strammingen blir helt korrekt, sier Jakobsen og demonstrerer en enkel mekanisk måler som legges på den oppspente remmen og dyttes ned.


Det er viktig å stramme en kilerem korrekt, og for det finnes det måleutstyr.

Det finnes også dyrere frekvensmålere som måler svingningene i remmen når du slår på dem som en gitarstreng, enten elektromagnetisk med et akselerometer eller med en laser. Et lite aber er at remdriften må stå stille for at man skal kunne måle strammingen, noe som leder Jakobsen tilbake til de ulike remkvalitetene.

Etterstramming koster

– De remmene som skal gå 24-7, skal vanligvis klare 25.000 driftstimer. Selv den rimeligste kvaliteten vi har skal klare det, men da må den etterstrammes, sier Jakobsen.

Han viser fram vareprøver av to tilsynelatende like kileremmer og ber oss om å kikke nærmere på kordene. Den ene har færre, men mye tykkere korder. Jakobsen forklarer at den er vedlikeholdsfri, altså at den ikke trenger å etterstrammes.

– En vanlig gummikilerem kan strekke seg opp i 5-6%, så man sier at en kileremdrift skal etterstrammes, eller i hvert fall sjekkes, etter 2000 driftstimer. Det betyr at den i det minste skal sjekkes og eventuelt etterstrammes fire ganger i året hvis det er snakk om døgnkontinuerlig drift.

Produksjonstapet ved driftsstopp kan være det som koster aller mest, så for industri med kontinuerlig drift kan det være mye å spare på å investere i litt dyrere, vedlikeholdsfrie remmer.

Hvis ikke stopptiden er så kostbar, for eksempel fordi man kjører bare ett skift og har gode rutiner på å bruke natten til å etterstramme og ettersjekke systemet, så er det kanskje ikke verdt det å investere i en vedlikeholdsfri rem. Da er det effekttap som følge av skjevstilling som kan være det mest kostbare.

Jakobsen legger til at selv om en remdrift bare går noen timer i uka, og ikke engang når 2000 driftstimer i året, bør den ettersjekkes minst to ganger i året.

– Du slakker jo aldri ned når du stopper driften, så en kilerem vil faktisk strekke seg litt selv om den står stille. Det er også mer belastning på lagre som står stille enn dem som roterer når de står i et system med kilerem, sier han.

Gummi er ikke bare gummi

Det er mer enn bare vedlikeholdsfrihet eller ei som kjennetegner de forskjellige remkvalitetene. Jakobsen rekker fram en liten gummiplate og ber om at vi sjekker fleksibiliteten i flere retninger. Den er dønn stiv i den ene retningen, mens den er myk og fleksibel den andre. Dette oppnår man ved å blande inn resirkulerte bomullsfibre inn i gummiblandingen og orienterer disse i samme retning.

– Remmen skal jo gå den ene veien og flekse rundt skivene, men den skal gå over en viss avstand og være sidestabil. Med en remhastighet på mange meter per sekund reduseres vibrasjonene betraktelig når den er sideveis stabil, forklarer Jakobsen. Denne stabiliteten kan være forskjellen på en dyr og en billig rem, og lavere vibrasjoner betyr også sparte kostnader i forbruk av lagringer og andre maskindeler.

– Det er dette vi i TOOLS kan hjelpe industrien med — det å gjøre ting riktig, bruke riktig produkt og bruke riktig utstyr for å få det til. Riktig utstyr gjør jobben enklere og lettere, med mindre risiko for skade, samtidig som det sparer forbruk, kostnader og miljø, avslutter Jakobsen.

Kileremmer, fortannede kileremmer og tannremmer i ulike kvaliteter.

5 ting å huske på:

1) Optimalisering av remdriften senker strømforbruket og øker holdbarheten.
2) Sørg for at skivene er helt parallelle - bruk måleutstyr.
3) Sørg for at strammingen er korrekt - bruk måleutstyr.
4) Kontroller strammingen etter 2000 driftstimer, eller minst to ganger i året.
5) Vurder vedlikeholdsfrie remmer ved døgnkontinuerlig drift.


TOOLS har et bredt spekter av transmisjoner. Her ser du en oversikt over vårt store utvalg.

Ta gjerne en prat med en av våre kopmetente rådgivere innen transmisjoner. Din lokale TOOLS-butikk finner du her, og våre fagpersoner er alltid åpen for en prat.


Få nyhetsbrev fra TOOLS:
Motta nyttige tips, gode tilbud og nyheter fra TOOLS som nyhetsbrevabonnent!
Meld deg på her.