En verktøy-klassiker: meterstokken
Det var overgangen til det metriske målesystemet i Sverige i 1878 som var grunnen til oppfinnelsen av metertokken. I dag produserer Hultafors over 1000 mil med meterstokk hvert år.
Meterstokk, eller «tommestokk» som mange fortsatt kaller den, kommer fra Sverige. Selv om Riksdagen besluttet å innføre metersystemet i 1878, kalles den fortsatt for «tumstock» hos broderlandet.
I Norge er også begrepet tommestokk vel så mye brukt som meterstokk, selv om de fleste av dagens meterstokker ikke er gradert med tommer (men det finnes fortsatt!).
Fra tommer til centimeter
Karl-Hilmer Johansson Kollén konstruerte den nå så kjente meterstokken i 1883. Han var utdannet ved Chalmerska Slöjdskolan i Göteborg og kom fra Orust. Etter utdannelsen bega han seg på en studiereise før han havnet på et arkitektkontor i Stockholm.
Dette var i tiden etter den stor målereformen i Sverige, hvor byttet fra tommer til centimeter skapte mange utfordringer for alle som tegnet og bygde hus og maskiner.
Den oppfinnsomme Karl-Hilmer laget en måleskala som inneholdt både tommer og centimeter. Med en skyvbar hylse var det lett å lese av fra tommer til centimeter eller omvendt. Linjalen inneholdt også skalaer for omregning fra kanner til liter og fra skålpund til kilogram. Denne praktiske løsningen som han kalte «komparationslinjalen» fikk han patent på.
Men Karl-Hilmer var ikke fornøyd. Målestokken var over én meter lang og ganske uhåndterlig. Det måtte da vel finnes en mer praktisk løsning? Snart kom han med en ny idé: Den sammenleggbare målestokken, eller tommestokken.
1000 mil i året
Grunnidéen var ikke ny, den hadde røtter tilbake til antikken, men utførelsen var ny, og den er den samme i dag. En smal stikke av tre, glassfiber eller aluminium, én eller to meter lang. Sammenfoldet får den plass i snekkerens lomme.
Den største utfordringen for Karl-Hilmer var leddkonstruksjonen. Leddet skulle være lett å bøye, men det skulle låse seg i åpen og sammenfoldet stilling. Det skulle også tåle å åpnes og lukkes tusenvis av ganger uten at det oppsto slark. Kolléns løsning var så god at den brukes den dag i dag.
Tommestokkfabrikken ble flyttet til Gøteborg etter et par år. I 1907 tok sønnen Joel Kollén over etter faren ogflyttet til Hultafors i Västergötland, hvor den ligger den dag i dag. Ti år etter starten var det produsert ca. 3,4 km med tommestokk. Hundre år etter starten var årsproduksjonen over 1000 mil – en kvart gang rundt jorden.
Tåler 15 000 åpninger
Å produsere tommestokker minner litt om julefeiring – det hele starter med å finne et fint tre. Glasbjörk er best, en sort som vokser i et belte fra Värmland til Karelen i Russland. Men det produseres også tommestokker i glassfiberarmert polyamid og anodisert aluminium. Brukeren velger selv det materialet som passer best til han eller hennes bruk.
Leddene er av svensk stål og innoljet på tre punter for å sikre førsteklasses egenskaper. Et bra ledd skal tåle 15 000 åpninger og likevel beholde funksjonen.
Den første maskinen for helautomatisk montering startet opp i 1965, en egenbygget konstruksjon. Og siden har Hultafors’ tekniske avdeling utviklet og produsert alle sine maskiner.
For å holde på konkurransekraften og kvaliteten på produktene, drives det en kontinuerlig utvikling for å bli verdens mest effektive produsent av tommestokker. Og det kan man vel si at de har lykkes med, siden over 85 prosent av produksjonen av alle tommestokker går til eksport over hele verden.
Mange andre industriprodukter
Mange andre oppfinnelser fra tiden da Karl-Hilmer Johansson Kollén fant opp meterstokken har for lengst gått i glemmeboken, for eksempel telefonene fra L. M. Ericsson og separatoren fra Gustaf De Laval.
Tommestokken til Karl-Hilmer lever derimot videre, til tross for at målebåndet av metall burde ha tatt over forlengst. Årsaken kan være at tommestokken har andre verdier som snekkeren er klar over.
Når han for eksempel skal kontrollere om et hjørne er eksakt 90°, kan han bruke tommestokken. Han setter et merke 80 cm inn på veggen fra hjørnet nede ved gulvet og tilsvarende merke 60 cm fra hjørnet på den andre veggen. Nå legger han sin 1-meters tommestokk mellom merkene, og hvis den passer nøyaktig, er vinkelen 90°. Det har Pytagoras sagt. Dette trikset klarer du ikke med et målebånd av stål.